I tillegg er PVP også mye brukt som desintegreringsmiddel, lim, avsaltningsmembran og kunstig nyredialysemembran; i mat- og drikkevareindustrien kan tilsetning av uløselig tverrbundet PVP til øl- og tedrikker fjerne polyfenoler og overflødige tanniner i øl og tedrikker, og det blir ikke værende i dem, noe som stabiliserer fargen, sikrer at smaken av øl og tedrikker. tedrikker forblir uendret i lang tid, og fjerner astringensen. Det er en utmerket drikkeklarer og stabilisator; det er enda mer utbredt i daglig kjemisk industri, spesielt i kosmetikk, for eksempel PVP brukt i hårspray, som har utmerket hårfiksering, glansøkning, fuktighetsgivende funksjoner og ikke absorberer støv; I beleggindustrien, ved å bruke PVPs utmerkede filmdannende egenskaper, har malinger produsert med PVP som belegningsmiddel transparent filmdannelse uten å påvirke den opprinnelige fargen, og lavmolekylær PVP kan lage blekk. Blekket har god spredningsstabilitet og gir det egenskapen at det ikke falmer lett; i polymerpolymerisasjonsreaksjoner kan PVP brukes som fortykningsmiddel, brukt i polymeremulsjonspolymerisasjon, suspensjonspolymerisasjon og andre reaksjonsprosesser, for å forbedre ytelsen til harpikser, etc. Med utviklingen av vitenskap og teknologi blir bruksområdet for PVP i ferd med å bli mer og mer omfattende. Det har blitt brukt i høyteknologiske felt som fotoherdbar harpiks, optisk fiber, laservideoplate, motstandsreduksjonsmaterialer, etc. På andre felt, som byggematerialer, metallurgi, stålproduksjon, galvanisering, etc., har anvendelsesforskning også blitt utført gjennomført. Det kan sies at PVP har trengt inn i alle områder av nasjonal økonomi og folks liv.
PVP og dets monomer NVP ble først syntetisert av J. Walter Reppe fra BASF ved å bruke acetylen som hovedråstoff. Denne metoden kalles Reppe-metoden, også kjent som acetylenmetoden. På 1950-tallet etablerte ISP i USA, datidens GAF og BASF i Tyskland suksessivt NVP-produksjonslinjer basert på acetylenmetoden, og produserte deretter forskjellige merker av PVP-produkter. Til dags dato er disse to selskapene fortsatt hovedprodusentene av PVP-produkter.
Acetylenmetoden bruker acetylen, formaldehyd, hydrogen og andre utgangsmaterialer, og gjennomgår fem trinn med katalytisk aldehydtilsetning, katalytisk hydrogenering, katalytisk dehydrogeneringssyklisering, aminering og alkyntilsetning for å syntetisere monomeren NVP. Deretter, under visse forhold, kan polymerisering oppnå PVP med forskjellige molekylvekter. NVP kopolymeriseres med andre monomerer, slik som vinylacetat og akrylamid, for å oppnå kopolymerisert PVP, eller et spesifikt tverrbindingsmiddel med bifunksjonelle grupper, slik som N, N-metylenbisakrylamid, tilsettes for å utføre tverrbindingspolymerisasjon for å oppnå tverrbinding. -koblet PVP. Acetylenmetoden har strenge krav til driftsforhold fordi hovedråstoffet acetylen som brukes har strenge krav til driftsforhold. Prosessen må utføres under høyt trykk og høye temperaturforhold. Den har høye krav til utstyr, lang prosessflyt og enormt utstyr. Den er bare egnet for storskala produksjon og ikke egnet for bygging av mellomstore og små produsenter. Derfor er det så langt bare BASF i Tyskland og ISP i USA som bruker denne prosessen for å produsere NVP- og PVP-produkter.
